21.3.2006 - Orientering
til HS-styret om avtalene med Tisip
Omfanget på denne
aktiviteten er nettbasert undervisning av ca 70 emner hvert semester med ca 6
mill i årlig omsetning. Busjettfinansiert virksomhet er til sammenligning på 20
mill. Virksomheten er avhengig av tjenester og materiell utviklet av Tisip.
AITeL er erklært inhabile i forhold til å inngå avtaler med Tisip. Det er
enighet om denne inhabiliteten. Arbeidet med å etablere disse avtalene ble overført
til høgskoledirektøren i juni 2005. Semestrene høst 2005 og vår 2006
gjennomføres uten at avtaler med Tisip er på plass.
Uten avtaler som
regulerer rammene for denne relativt store virksomheten, så er realiteten at
verken regnskap 2005 eller budsjett 2006 for AITeL kan sies å gjenspeile
avdelingens aktivitet med sikkerhet. Dette er et alvorlig praktisk problem, og
ikke minst et alvorlig revisjonsproblem.
Dette er bakgrunnen
for at AITeL sitt styre tilskrev HS-styret til forrige møte 22.2.2006 og ba om
HS-styrets bidrag til å få avtalene på plass. Vi har ikke fått noen svar på
dette brevet.
Jeg har muntlig blitt
oppfordret både av rektor og høgskoledirektør om å bidra til å finne en løsning
for avtaler. Jeg har gjort dette ved å kommentere de forslag som har vært
utvekslet, både muntlig og skriftlig (27.6, 26.9, 12.12) til
høgskoledirektøren.(Eget skriv vedlagt). I møtene har jeg fått inntrykk at
vilje til positiv framdrift, men det er altså ingen resultat til nå. Jeg har
også søkt faglig bistand på opphavsrett, både i Forskerforbundet og i Norsk
faglitterær forfatter- og oversetterforening når det gjelder opphavsrettslige
spørsmål. Denne bistanden er grunnlaget for mitt syn på de opphavsrettslige
spørsmålene.
Denne avtalesaken var
planlagt for styrebehandling første gang 23.9.2005 som sak 048/2005. Jeg
oppfattet saksframlegget den gangen som svært uheldig og uriktig på vesentlige
punkter. Etter møte med rektor ble saken trukket. Samme saksframlegg er lagt
fram som vedlegg i dag.
Dagens orientering
fra direktøren er etter min vurdering en kortversjon av det tidligere
saksframlegget. Følgelig mener jeg at også denne orienteringen er uheldig og
uriktig.
Kommentarer til
direktørens tre punkter som er viktig i dagen framlegg:
Når det gjelder
direktørens liste med punktvis oppsummering, er flere punkter egnet til gi et
inntrykk av at Tisip bevisst utnytter HiST gjennom ”suspekte” endringer av
formål og styringsform. Flere av disse endringene er gjort for å imøtekomme
endringer i stiftelsesloven. Eksempel: Det gjøres et poeng av at AITeL ikke
lenger inngår i formålsparagrafen og ikke heller har flertall i styret.
Stiftelsesloven er endret slik at dette faktisk er nødvendig nettopp for at
Tisip skal kunne tilgodese HiST og AITeL sin virksomhet. (Det kreves større
uavhengighet). Den tidligere formuleringen i formålsparagrafen om støtte til
AITeL er derfor flyttet til avsnittet om Tisips hovedoppgaver. En endring som
er gjort for fortsatt å kunne støtte HiST er i saksframlegget ”snudd” til en
uvennlig/suspekt handling.
For at virksomheten
skal kunne fortsette er det nødvendig å inngå avtale om bruk av
programvare/database. Dette er det ifølge høgskoledirektørens framlegg enighet
om.
Det er også nødvendig
med en avklaring om lærestoffet. Her er en mulighet at det inngås avtale om
bruk, slik det har vært arbeidet med i 9 måneder. Pris er selvfølgelig et
forhandlingstema, der jeg er erklært inhabil. Dersom høgskoledirektøren mener
at prisen Tisip forlanger er for høg er det et alternativ å ikke inngå noen
avtale, men forutsette at studentene kjøper lærestoffet separat. I et slikt
tilfelle må det påregnes et oppgjør for de to semestrene som har vært kjørt
uten avtale, ettersom Tisip tillot bruk av programvare og lærestoff under
forutsetning av (eller i tro på) at det ville bli inngått en avtale.
Som dekan kan jeg
ikke over tid videreføre en aktivitet som enten bryter loven eller medfører at
regnskap og budsjett er helt uforutsigbare.
21.3.2006
Notater/Definisjoner om opphavsrett
Ref. Graasvold m/fl.:
”Enklere tilgang til digitale ressurser”, se:
http://www.estandard.no/docs/opphavsrett.pdf
Åndsverk
Litterært,
kunstnerisk eller vitenskapelig verk, se åvl. § 1. Et verk må ha “verkshøyde”
for at det skal kvalifisere til å være et åndsverk. Det kreves en viss
individuell og skapende innsats fra personen som har laget et verk, for at det
skal være tale om et åndsverk (verkshøyde). Ingen kan ha opphavsrett til en
idé, derimot er det den konkrete utforming av idéen som kan være et åndsverk.
Rettighetshaver
Det er vanlig å kalle
den som eier de økonomiske rettigheter til et åndsverk, for “rettighetshaver”.
De økonomiske rettigheter oppstår i første omgang på opphavsmannens hånd. Skal
verket publiseres vil opphavsmannen normalt overdra fullstendige, eller
begrensede, økonomiske rettigheter til for eksempel et forlag. Begrepet
“rettighetshaver” referer seg i praksis ofte til en kommersiell aktør som
selger eksemplarer av et åndsverk, typisk et forlag. “Rettighetshaver” kan også
referere til person som har rettigheter i medhold av åndsverklovens kapittel 5
- kapittelet om andre rettigheter enn opphavsrett. Begrepet “opphavsmann”
omfatterbegrepet “rettighetshaver”.
Økonomiske
rettigheter
Opphavsrettighetene
kan deles i to deler, de økonomiske, og de ideelle rettigheter. De økonomiske
rettigheter følger av åvl. § 2, de økonomiske rettighetene omfatter etter dette
retten til å fremstille eksemplarer av verket, og retten til å gjøre verket
tilgjengelig for allmennheten