21.3.2006 - Orientering til HS-styret om avtalene med Tisip

 

 

Eksternt finansiert fjernundervisning ved AITeL

Omfanget på denne aktiviteten er nettbasert undervisning av ca 70 emner hvert semester med ca 6 mill i årlig omsetning. Busjettfinansiert virksomhet er til sammenligning på 20 mill. Virksomheten er avhengig av tjenester og materiell utviklet av Tisip. AITeL er erklært inhabile i forhold til å inngå avtaler med Tisip. Det er enighet om denne inhabiliteten. Arbeidet med å etablere disse avtalene ble overført til høgskoledirektøren i juni 2005. Semestrene høst 2005 og vår 2006 gjennomføres uten at avtaler med Tisip er på plass.

Uten avtaler som regulerer rammene for denne relativt store virksomheten, så er realiteten at verken regnskap 2005 eller budsjett 2006 for AITeL kan sies å gjenspeile avdelingens aktivitet med sikkerhet. Dette er et alvorlig praktisk problem, og ikke minst et alvorlig revisjonsproblem.

Dette er bakgrunnen for at AITeL sitt styre tilskrev HS-styret til forrige møte 22.2.2006 og ba om HS-styrets bidrag til å få avtalene på plass. Vi har ikke fått noen svar på dette brevet.

 

Dekan sin rolle

Jeg har muntlig blitt oppfordret både av rektor og høgskoledirektør om å bidra til å finne en løsning for avtaler. Jeg har gjort dette ved å kommentere de forslag som har vært utvekslet, både muntlig og skriftlig (27.6, 26.9, 12.12) til høgskoledirektøren.(Eget skriv vedlagt). I møtene har jeg fått inntrykk at vilje til positiv framdrift, men det er altså ingen resultat til nå. Jeg har også søkt faglig bistand på opphavsrett, både i Forskerforbundet og i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening når det gjelder opphavsrettslige spørsmål. Denne bistanden er grunnlaget for mitt syn på de opphavsrettslige spørsmålene.

 

Orienteringer til styret

Denne avtalesaken var planlagt for styrebehandling første gang 23.9.2005 som sak 048/2005. Jeg oppfattet saksframlegget den gangen som svært uheldig og uriktig på vesentlige punkter. Etter møte med rektor ble saken trukket. Samme saksframlegg er lagt fram som vedlegg i dag.

 

Dagens orientering fra direktøren er etter min vurdering en kortversjon av det tidligere saksframlegget. Følgelig mener jeg at også denne orienteringen er uheldig og uriktig.

 

Kommentarer til direktørens tre punkter som er viktig i dagen framlegg:

 

  1. Det hevdes at ”Tisip har betalt helt ubetydelige beløp for å benytte HiST sin infrastruktur og kompetanse”, og dette brukes som argument for en rimelighetsbetraktning. Utgangspunktet er beviselig feil. Det er heller ikke relevant i forhold til å etablere avtaler om bruk av lærestoff. Alle faginstanser jeg har kontaktet mener at det springende punkt er om fagstoffet har såkalt ”verkshøyde” – dvs er av en slik karakter at det er beskyttet av åndsverksloven.

  2. Det hevdes at ”HiST ikke kan ha en situasjon der ansatte selger rettigheter til undervisningsmateriale… og som HiST må kjøpe tilbake”. Åndsverksloven slår fast at opphavsmannen har både ideelle rettigheter og økonomiske rettigheter. Tisip har justert sitt tilbud i tråd med HiST sitt synspunkt slik at budsjett­finansierte studenter kan bruke materialet uten vederlag. At HiST betaler for eksternt finansierte studenter kan ses på som en del av kursavgiften som betales inn til HiST. Dersom dette er et problem kan man skille kursavgift (ekskl. lærestoff) som betales til HiST, og avgift for lærestoff som studentene kjøper av rettighetshaver. Obs! Det er helt normalt at fagpersoner benytter eget utviklet lærestoff, for eksempel fagbøker i egen undervisning, som kjøpes fra et forlag eller bokhandel.

  3. Igjen hevdes det at lærestoffet bør være en del av HiSTs eiendom. Dersom lærestoffet har verkshøyde kreves det en avtale utover vanlig arbeidsavtale for å kunne bruke stoffet. Ansettelsesavtalen (arbeidsavtalen) omfatter ikke bruk av åndsverk. Alternativer kan være
    - å pålegge fagtilsatte i HiST å ikke forutsette lærestoff med verkshøyde i undervisningen.
    - at HiST inngår forfatteravtaler med ansatte - dette anbefales av NFF. Dette kan være vanlige forlagsavtaler (problem er utgivelsesplikt) eller avtaler som regulerer lisens og bruksrett.

    Det er umulig for Tisip å overdra rettigheter til lærestoffet etter to år slik som høgskoledirektøren foreslår – fordi de ideelle rettighetshaverne faktisk er forfatterne – så alternativet som HiST har er å inngå avtale med forfatterne.

    En annen – og lang diskusjon – er om nødvendigheten av å benytte lærestoff med høg kvalitet i det eksterne kursmarkedet. Blant mange statlige høgskoler som har forsøkt seg i dette markedet, er bare HiST/AITeL igjen med noen størrelse av betydning. De øvrige har ikke hatt incentiver til fagfolk for å produsere lærestoff av høg kvalitet for fjernundervisning.

 

Når det gjelder direktørens liste med punktvis oppsummering, er flere punkter egnet til gi et inntrykk av at Tisip bevisst utnytter HiST gjennom ”suspekte” endringer av formål og styringsform. Flere av disse endringene er gjort for å imøtekomme endringer i stiftelsesloven. Eksempel: Det gjøres et poeng av at AITeL ikke lenger inngår i formålsparagrafen og ikke heller har flertall i styret. Stiftelsesloven er endret slik at dette faktisk er nødvendig nettopp for at Tisip skal kunne tilgodese HiST og AITeL sin virksomhet. (Det kreves større uavhengighet). Den tidligere formuleringen i formålsparagrafen om støtte til AITeL er derfor flyttet til avsnittet om Tisips hovedoppgaver. En endring som er gjort for fortsatt å kunne støtte HiST er i saksframlegget ”snudd” til en uvennlig/suspekt handling.

 

Hva jeg mener er nødvendig

For at virksomheten skal kunne fortsette er det nødvendig å inngå avtale om bruk av programvare/database. Dette er det ifølge høgskoledirektørens framlegg enighet om.

 

Det er også nødvendig med en avklaring om lærestoffet. Her er en mulighet at det inngås avtale om bruk, slik det har vært arbeidet med i 9 måneder. Pris er selvfølgelig et forhandlingstema, der jeg er erklært inhabil. Dersom høgskoledirektøren mener at prisen Tisip forlanger er for høg er det et alternativ å ikke inngå noen avtale, men forutsette at studentene kjøper lærestoffet separat. I et slikt tilfelle må det påregnes et oppgjør for de to semestrene som har vært kjørt uten avtale, ettersom Tisip tillot bruk av programvare og lærestoff under forutsetning av (eller i tro på) at det ville bli inngått en avtale.

 

Som dekan kan jeg ikke over tid videreføre en aktivitet som enten bryter loven eller medfører at regnskap og budsjett er helt uforutsigbare.

 

21.3.2006 Per Borgesen/dekanAITeL

 

 

Notater/Definisjoner om opphavsrett

Ref. Graasvold m/fl.: ”Enklere tilgang til digitale ressurser”, se:

http://www.estandard.no/docs/opphavsrett.pdf

 

Åndsverk

Litterært, kunstnerisk eller vitenskapelig verk, se åvl. § 1. Et verk må ha “verkshøyde” for at det skal kvalifisere til å være et åndsverk. Det kreves en viss individuell og skapende innsats fra personen som har laget et verk, for at det skal være tale om et åndsverk (verkshøyde). Ingen kan ha opphavsrett til en idé, derimot er det den konkrete utforming av idéen som kan være et åndsverk.

 

Rettighetshaver

Det er vanlig å kalle den som eier de økonomiske rettigheter til et åndsverk, for “rettighetshaver”. De økonomiske rettigheter oppstår i første omgang på opphavsmannens hånd. Skal verket publiseres vil opphavsmannen normalt overdra fullstendige, eller begrensede, økonomiske rettigheter til for eksempel et forlag. Begrepet “rettighetshaver” referer seg i praksis ofte til en kommersiell aktør som selger eksemplarer av et åndsverk, typisk et forlag. “Rettighetshaver” kan også referere til person som har rettigheter i medhold av åndsverklovens kapittel 5 - kapittelet om andre rettigheter enn opphavsrett. Begrepet “opphavsmann” omfatterbegrepet “rettighetshaver”.

 

Økonomiske rettigheter

Opphavsrettighetene kan deles i to deler, de økonomiske, og de ideelle rettigheter. De økonomiske rettigheter følger av åvl. § 2, de økonomiske rettighetene omfatter etter dette retten til å fremstille eksemplarer av verket, og retten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten