Nettbasert undervisning levert fra HiST - itfag

Objektorientert programmering i C++

Hva handler dette faget om?

Som de fleste programmeringsfagene er også dette et arbeidskrevende fag. Ettersom du er kommet hit, har du antakelig erfart at det ikke er mulig å lese seg til programmeringskunnskaper. Programmering er et håndverk, som må praktiseres. Og i tillegg må du selvfølgelig lese for å gjøre deg kjent med de teknikker og muligheter som er tilgjengelige for å utføre dette håndverket.

Temaoversikt

Faget er på 12 studiepoeng. Antall leksjoner burde derfor, i henhold til praksis, vært 24, men dette faget har en stor leksjon per uke, det vil si at også dette faget har 12 leksjoner. Arbeidsmengden per uke er estimert til 15 timer (to dager). Leksjonene kommer ut hver uke i læringsplattformen it´s learning. Du kan få et inntrykk av noe av innholdet i faget i listen under:

• Leksjon 1: Introduksjon. Pekere og referanser
• Leksjon 2: Hva er et objekt? Klassen string. Å lage egne klasser
• Leksjon 3: Mer om klasser og samarbeid mellom objekter
• Leksjon 4: Kopikonstruktører. Bruk av det frie lageret. static-medlemmer
• Leksjon 5: Mer om pekere og tabeller
• Leksjon 6: Arv
• Leksjon 7: Polymorfi
• Leksjon 8: Operator Overloading
• Leksjon 9: Templates
• Leksjon 10: STL-vektorer og programmering av assosiasjoner
• Leksjon 11: STL-algoritmer. Funksjon som argument. RTTI. Exceptions
• Leksjon 12: Datafiler

Pedagogisk opplegg

Dette faget har 12 leksjoner med lærestoff. Til hver leksjon er det tilknyttet en øving, hvorav øving nummer 1, 2, 3, 4, 5, 7, 10 og 11 må være godkjente. På den annen side vil hver eneste øving dekke nye og viktige emner, så du bør absolutt prøve å gjøre så mange øvinger som mulig. Øvingene er viktige for å øve inn fagstoffet og stimulere til videre utforsking av temaet som tas opp. Øvingene blir rettet i løpet av noen få dager. Du vil få tilbakemelding på en form som gjør at du som student kan vite hva som var bra og hva som var mindre bra, hvor forbedringspotensialet ligger, men ikke retting av feil. Kommentarene vil altså være veiledende i formen. Faget har også et diskusjonsforum for spørsmål, svar og erfaringsutveksling. Som vanlig i nettbaserte fag, er vi fleksible når det gjelder innleveringsfristene. De er veiledende. De er satt for å hjelpe deg med en rimelig progresjon i faget. Hvis du av en eller annen grunn ikke kan holde fristen en uke, er det helt greit - bare du har satt av mer tid til å arbeide med faget en annen uke. Øvingsopplegget må være godkjent senest en ukes tid før eksamen.

Lærebøker/Pensum

Følgende bok anbefales:

Harvey M. Deitel and Paul J. Deite: C++ How to Program, 7/e
ISBN: 0-13-611726-0

OBS! Det fins en bok med samme tittel og forfattere, men med undertittel Late Objects Version - det er ikke den vi skal bruke.

En del av boka ligger på nettet, det gjelder kapittel 23-27 og vedlegg F-I.
Du får tilgang ved å skrive inn en kode angitt på aller første side inni boka.

Boka kan kjøpes i bokhandel, for eksempel Tapir Kalvskinnet.
De viktigste delene av pensum er dekket av leksjonene, og ved å lese disse vil du få hint om hva du trenger å lese i boka.

Dersom du allerede har boka Lervik/Ljosland: "Programmering i C++" kan du fortsatt bruke den, men den gir deg ikke så veldig mye mer enn leksjonene.

Om faglærerne
Førstelektor Tore Berg Hansen har skrevet bok om Kvalitet i programvaresystemer

Førstelektor Mildrid Ljosland har skrevet bok om programmering (C++) og Algoritmer og datastrukturer

Kontaktinformasjon

Anbefalte forkunnskaper

For å ta dette faget, må du kunne enkel programmering, gjerne i C++, fra før. Du må være komfortabel med bruk av ulike kontrollstrukturer, tabeller (arrays/matriser) og funksjoner/metoder. Det er en fordel, men ikke helt nødvendig, at du har vært borti objektorientert programmering.

Programvare/Utstyr

Du kan bruke hvilken C++-kompilator som helst, dersom den støtter standarden av 1998.

For mange er Gnu C++ under Linux det mest aktuelle alternativet. Denne kompilatoren har imidlertid en del "features" som går utover standarden. (Eksempelvis kan størrelsen på en tabell på stakken være en variabel...) Kompiler derfor med følgende opsjoner:    -ansi -pedantic -errors

Sammen med læreboka (Deitel & Deitel, 7. utgave) finner du en CD med Microsoft Visual C++ Express Edition.

Dersom du ønsker å bruke Visual Studio.NET (og ikke har boka), send oss en epost, så får du, etter å ha betalt kursavgiften, tilgang til nedlastings-URL. (Skolen har gratis lisenser til studenter.)

Du skal lage konsollapplikasjoner i standard C++. I Visual Studio 2008/2010 ser rekken av menyvalg slik ut:
File/New Project ... (expand) /CLR/CLR Empty Project/   Det kan hende det ser litt annerledes ut hos deg, men det er viktig å få med både CLR og "Empty project".
Det kan være et problem at kommandovinduet lukkes automatisk, når du kjører programmet. Det fins (minst) to løsninger for å forhindre dette:
A. Høyreklikk prosjektnavnet, velg Properties/Configuration Properties/Linker/System. Sett Subsystem lik /SUBSYSTEM:CONSOLE (nedtrekksmeny)
     Dette kan høres tungvindt ut, men i eksemplene og øvingene her er det egentlig like greit å jobbe med ett og samme prosjekt hele tiden, og bare skifte ut filene.
B. Legg inn et BreakPoint i siste linje (på siste sluttparentes }) i main(), og kjør programmet i Debug-mode.

Gratiskompilatorer (og andre ressurser) finner du f.eks. på http://www.thefreecountry.com/compilers/cpp.shtml og http://www.compilers.net/.

Ang. støtte og hjelp fra faglærerne så må det begrenses til Microsoft Visual Studio 2010 Ultimate.