Subject: Høst 2000 oppg.1
Date: Mon, 14 May 2001 14:17:22 +0200
From: "Berit Gåsbakk" <gaasbak@online.no>
Organization: HiST
Newsgroups: nvu.hist.wtr

Hei! Her er mitt forslag (i stikkord) til løsning på oppgave 1 Eksamenssett
høst 2000. Kom gjerne med utbedringer og ev. rettinger.

B.

Takk til Berit Gåsbakk.

a)     ASP utv. av MicroSoft er et rammeverk for scripting på tjenersiden. 
Sciptspråkene VBasic og Javascript, Brukes i sammenheng med MS tjenere f. eks MIIS. 
Det finnes mange alternativer til ASP f. eks. vel PHP, som hvertfall jeg ville brukt 
med andre web-servere enn MIIS.

b)    Java - Objektorientert programmeringsspråk laget av Sun, kompileres
med javac fra programmeringskode til byte-kode, plattformuavhengig (vil si
at bytekoden kjøres på virituell maskin som fungerer på alle plattformer),
brukes til mye annet enn å gjøre web-sider interaktive, brukes mye i forb.
med web pga. dette med plattformuavhengighet.

Java-Applet - Små programbiter laget i Java og ferdigkompilert til bytekode.
Denne koden brukes så på websider, ved at det legges inn henvisninger/linker
til disse java-filene i såkalte Applet-taggs. Brukes for å oppnå
interaktivitet og animasjoner. Må ha nettleser som støtter Java.

JavaScript - har ikke mye til felles med Java, Objektbasert (ikke objektorientert -> 
har ikke klasser og arv) scriptspråk, der koden legges direkte inn i HTML-koden i
spesielle script-taggs, eks. <script language = "JavaScript">....</script>.
Funksjonsdefinisjonen bør stå i hodet på html.-fila, mens funksjonskallene
må plasseres i forhold til innholdet i html-fila, og i forhold til hvilke
data som skal behandles. Kompileres etterhvert som det kjøres, noe som gjør
den tregere enn Java/Java-applets. Kildekoden i Javascript er tilgjengelig
for bruker, mens javakoden er kompilert, og kildekoden skjult for brukeren -
en fordel med java/java-applets.

c)    post og get står beskrevet under overskriften INNDATA først i leksjon 4/5.

Post - metoden:  Dataene overføres i egen http-forsendelse.
Get metoden:  Dataene sendes sammen med URL'en.

POST fungerer ved at en klient gjør en forespørsel f.eks. ved bruk
av en form, der det er lagt inn data som skal bearbeides på en eller annen
måte. Når brukeren trykker submit/send (hvis det er en onClick-funksjon som
brukes) så lager serveren en outputfil med den informasjonen som bruker har
lagt inn i skjemaet, som så sendes til et CGI-program (f.eks. et
Perl-script) Dette programmet bearbeider data og lager en output-fil som
sendes tilbake til browseren via serveren. Dette i form av en ny HTML-side.
CGI-koden utføres på serveren, og brukeren har ikke tilgang til kildekoden
på CGI-scriptet.

d)    Plug-ins er ikke lengre pensum.

e)    Index = en oversikt over (nesten) alle ord og hvor disse finnes
(hvilke dokument). Indexering utføres ofte av roboter som søker blant de
aktuelle dokument (f.eks. på Internett/intranett) og oppdaterer indexer.
Brukes til å gjøre søk mot, for å finne aktuell informasjon. Ulempe: Ting
ikke satt i kontekst + Homonym/synonym skaper problemer, fordi dette er
element som søkeroboter ikke takler. Ved søk får man respons i form av
pekere direkte til dokument som inneholder aktuelt søkeord.

f)    Alternativ til indexering er katalogisering. Dette er dokument satt i
sammenheng, altså sortert etter kontekts, i et katalogtre. Det er mennesker
som gjør denne jobben, og det er viktig at de har omtrent samme
kulturbakgrunn, for å kunne sortere etter samme kriterier. Ved søk får man
peker til katalogsider som inneholder liste over dokument i sammen kategori.

g)    URL = Uniform Resource Locator (Location). En eksakt beskrivelse av
hvor et dokument finnes på f.eks. Internett, altså en adresse. Eks.
http://vg.no/nyheter/filnavn.html (tenkt adresse)
* http er protokollen, altså en beskrivelse av hvordan data skal overføres
* vg.no er hostnavn, altså hvilken datamaskin (server) data er plassert
på
* nyheter/ er stien, altså mappa som data er plassert i
* filnavn.html er selve filnavnet, selve fila.

h)    DNS er en distribuert database med oversikt over nettverkets
IP-adresser og de tilhørende datamaskin-navn. I tillegg finnes det på
DNS-serveren en oversikt over de ulike alias som tilhører
IP-adressene/maskinnavnene. Fordelen er at det for oss er lettere å huske
navn enn nr.

i)    MIME-typer er en beskrivelse av hva slags data som overføres, og
hvordan data skal behandles (åpnes). Når en fil overføres medfølger dens
MIME-type i headeren slik at nettleseren vet hva slags filtype det dreier
seg om, og hvilket program som ev. må åpnes for å håndtere akkurat denne
typen fil. MIME-typene er standardiserte og finnes i en oversikt som angir
hvilket program som behandler hvilke filer. MIME = Multimedia Internet Mail
Extension.

j)    Fordeler med scripting på tjenersiden er at kildekoden skjules for
bruker. Da scriptet utføres på egen tjener kan maskinspesifikke muligheter utnyttes. 
Mindre å laste ned for klienten dermed mindre trafikk på nettet,
sikker på at klienten kan motta all informasjon, fordi man ikke er avhengig
av at klienten har scripttolker eller browser som støtter scriptspråket. 
(Ulempen er stor belastning på serveren).

k)    Scriptspråk er et programmeringsspråk som tolkes normalt linje for linje og 
kan legges inn i mellom html-kode på en nettside, for å oppnå at siden blir interaktiv, 
altså kan motta input fra bruker, og behandle dette og gi respons/resultat tilbake til
bruker. Eks. på scriptspråk er Perl, PHP, JScript, JavaScript, VBScript.