Dette undervisningsopplegget kan på mange måter sammenlignes med å gjennomføre et prosjekt. Det vil derfor i fortsettelsen snakkes om prosjekt, og med dette menes her forberedelse, gjennomføring, framlegging og evaluering av undervisningsopplegg innefor temaet sikringstiltak.

Prosjekt i dag har fått mange benevnelser:

prosjektundervisning, prosjekt, prosjektorientert undervisning, problemorientert undervisning, prosjektrelatert undervisning. Følgende definisjon legges til grunn:

«Prosjektarbeid definerer vi som et pedagogisk arbeidsmønster hvor studenter - i

samarbeid med lærere og/eller andre - utforsker og behandler ett eller flere problemer i sammenheng med de samfunnsforhold og den virkelighet de(t)

forekommer i. Dette innebærer at arbeidet skal gi stadig sterkere opplevelse, dypere erkjennelse og økt perspektiv, at problemene angripes og belyses fra forskjellige synsvinkler uavhengig av tradisjonelle faggrenser, og at valg av teorier, metoder og redskaper styres ut fra de valgte problemer. Lærernes rolle er ikke bare å formidle kunnskaper, men også i solidaritet med studentene å fungere som igangsettere, inspiratorer, grensesettere, veiledere og konsulenter. Arbeidet skal munne ut i et konkret produkt som kan være muntlig eller skriftlig rapport, eller som kan uttrykkes gjennom andre medier eller handlinger.»

(Berthelsen, Illeris og Poulsen 1987, s. 25)

• det tar utgangspunkt i et problem eller problemområde som skal studeres nærmere, eller i ideer om et produkt som skal skapes

• det planlegges og gjennomføres i et samarbeid mellom studenter og lærere

• det integrerer teori og praksis
• det kan være tverrfaglig og kreve kunnskap og innsikt på ulike fagområder
• arbeidsprosessen krever innhenting, bearbeiding og vurdering av informasjon
• prosessen innbyr til forskjellige arbeidsmåter og uttrykksformer
• det kan ha lokal tilknytning
• det er tidsavgrenset
• det resulterer i et produkt som kan vises eller formidles til andre
• det vurderes i fellesskap av lærere og studenter

Problemorientering er en av hovedkomponentene i prosjektarbeid. I denne sammenhengen definerer vi problem som noe vi er opptatt av, noe vi er nysgjerrige

på, noe vi irriterer oss over, noe vi ønsker å få mer kunnskap om, eller noe vi vil forandre. Forskjellen mellom prosjektarbeid og gruppearbeid, emne/tema-undervisning og praktisk arbeid, ligger i det omfattende og systematiske arbeidet som danningen av konkrete problemformuleringer gir. Felles forståelse av problemstillinger og konkrete problemformuleringer er kanskje den viktigste forutsetningen for å lykkes med prosjektarbeid.

Det arbeidsområdet, temaet og problemet studentene skal arbeide med i prosjektperioden og lære noe om, må være forankret i pensum.

Deltakermedvirkning og samarbeid er sentrale prinsipper i prosjektarbeid. Det vil si at studenter og lærerei samarbeid velger ut et tema (problemområde) og problemstillinger og samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering. Studentene tar medansvar for de valg som blir gjort, og medansvar for gjennomføring av prosessen som fører fram til produktet. Det viktigste ved dette produktet er at det har ført til læring hos studentene.

Lærerens oppgave er å veilede i forhold til mål og rammer.

Samarbeid byr ofte på store utfordringer. Derfor bør man se nærmere på hvordan grupper kan velges. Den enkleste måten å samarbeide på er å ha samme mål.

Teori og praksis vektlegges i prosjektarbeid. Stemmer virkeligheten med det som ble tenkt eller funnet ut ved første forsøk? For å få til en best mulig integrering av

teori og praksis bør det knyttes kontakter mellom skolens hverdag og det som skjer utenfor skolen. Prosjektarbeid legger forholdene til rette for å søke etter alternative løsninger og finne fram til nye måter å løse praktiske problemer på.

Det vil være nødvendig å benytte seg av flere kilder for å belyse en problemformulering og komme fram til et resultat. Omhandler problemformuleringen noe i forhold

til et samfunnsproblem, må studentene kanskje ut i samfunnet og hente informasjon via datateknologien eller gjennom observasjoner eller ulike intervjumetoder.

Prosjektarbeid skal være klart avgrenset i tid. Tiden fastsettes i forberedelsene til prosjektarbeidet.

Studentenes selvstendige arbeid skal resultere i et sluttprodukt. Selv om det overordnede målet for arbeidet er at studentene skal lære og utvikle seg, er det et krav at produktet skal kunne formidles slik at det kan vurderes av andre. Produktet bør fortrinnsvis være en skriftlig rapport, som kan videreføres med praktisk demonstrasjon på en monitor eller lerret. Produktet bør inneha muligheten til å danne nye problemformuleringer for andre som er interessert i å gå videre med arbeidet ved en senere anledning.

En mulig faseinndeling kan være:

1 Forberedelsesfasen - hva skal vi undersøke?

2 Planleggingsfasen - hvordan kan vi tenke oss å

undersøke problemet?

3 Gjennomføringsfasen - jobbe med saken

4 Presentasjonsfasen - hva har vi gjort?

5 Vurderingsfasen - hvordan gikk det?

2.1 Forberedelsesfasen

2.2 Planleggingsfasen

2.3 Gjennomføringsfasen

2.4 Presentasjonsfasen

2.5 Vurderingsfasen

Avgrense problemområdet

Føre logg over hvem som gjør hva og til hvilke tidspunkter.

Gruppemedlemmene skal nå dele oppgaver og ansvar og samarbeide helt fram

mot det ferdige produktet. Da er det viktig at hver enkelt underveis registrerer og vurderer fortløpende hvordan arbeidet går, og noterer dette i en prosjektlogg, som dermed blir et redskap for å kunne se tilbake ved prosjektslutt og foreta en helhetsvurdering av arbeidet.

Når problemformulering og metode er valgt, vil generelt neste trinn være å innhente informasjon gjennom ulike kilder eller å velge/skaffe til veie modeller, arbeidstegninger, materiale, utstyr og annet som følger naturlig av problemstilling og metodevalg.

Derfra gjennomføres arbeidet etter den oppsatte framdriftsplanen.

Under gjennomføringen kan det vise seg nødvendig å foreta mindre justeringer i forhold til oppsatte planer.

Men med nøyaktig planlegging skal ikke gjennomføringen by på altfor store overraskelser eller problemer. Studentene må selv være aktive og

anstrenge seg for å mestre stoffet og arbeidsoppgavene, og de må anstrenge seg i fellesskap, slik at de kan dra mest mulig nytte av hverandre.

I prosjektperioden er det viktig at prosjektgruppene er informert om hverandres arbeid. Det kan gjøres ved at gruppene samles i plenum med visse mellomrom for

gjensidig å informere hverandre. Det kan f.eks. bestemmes at gruppene skal legge fram en rapport midtveis, som grunnlag for råd og veiledning fra de

andre studentene og lærerne. Dette kan bringe fram nye ideer og momenter som den enkelte kan ta med seg tilbake til prosjektgruppa.

Det er viktig å ikke ende med en mengde informasjon som det er vanskelig å systematisere og dra konklusjoner av, eller annet materiale (konkrete

produkter o.a.) som er for stort og/eller diffust til å håndtere og ferdigstille. Selve prosessen må ikke ta overhånd på en slik måte at studentene glemmer at et

produkt skal leveres innen en viss tidsfrist. Noe av hensikten med prosjektarbeid er å kunne disiplinere seg i forhold til de rammene som er gitt for arbeidet, og å

komme fram til et sluttprodukt.

I forberedelsesfasen og planleggingsfasen har man fått avklart generelle rammebetingelser for mulige sluttprodukter. I presentasjonsfasen skal veiledningen

rette seg mot teknikker og ferdigheter i produksjonsarbeidet og ferdigstilling av produktet. I denne fasen detaljeres også planene for selve presentasjonen, man legger forholdene praktisk til rette for presentasjonen og sørger også for at alle involverte

har et sted og et tidspunkt å forholde seg til.

• Hvem er målgruppa for presentasjonen?

• Skill mellom studenter (her HKD1998) og hvem målgruppa ville vært i en konkret arbeidssituasjon

• Bruk av skriftlig materiale

• Bruk av audiovisuelt utstyr

• Planlegge hvor lang tid en opplæring bør strekke seg over

• Kartlegge deltakernes kunnskaper om emnet på forhånd

• Tilrettelegge for bruk av praktisk opplæring på PC av aktuelt stoff – konkretisering gir alltid bedre innlæring

• Hvordan skal materialet publiseres etterpå?

• Kvalitetskontroll av opplæringen, har alle deltakerne nok kuinnskaper etter opplæringen til å kunne bruke det aktuelle stoffet som er fremlagt.

• Er det behov for mer etter- og videreopplæring i emnet

Prosjektarbeid er en måte å gjennomføre opplæringen på som kanskje bedre enn noen annen måte kan fange opp bredden av mål skolen og studentene arbeider med.

På samme måte vil vurdering i forbindelse med prosjektarbeid kunne omfatte måloppnåelse innenfor en rekke mål. Vurderingen vil kunne ha som grunnlag både

generelle mål på skole- og individnivå og fagspesifikke

mål på individnivå.

Selve vurderingsfasen er den viktige avslutningsfasen i et prosjektarbeid. Her skal studenter og lærere i fellesskap foreta en oppsummerende vurdering av de forskjellige

fasene i arbeidsprosessen, av produktet/rapporten og av deltakernes roller og arbeidsinnsats i de ulike fasene.

Hensikten er å bli bevisst på hva man har lært, og hva man kan utvikle videre og dra nytte av i neste prosjektarbeid. Prosjektloggen kan være en viktig støtte i arbeidet med å oppsummere og trekke konklusjoner.

Det hele kan til slutt munne ut i en rapport der f.eks. følgende momenter er med:

• planlegging
• framdrift
• arbeidsinnsats
• rapportering
• forholdet mellom forventninger/mål og måloppnåelse
• sluttrapport over det man har kommet fram til under prosjektarbeidet

Andersen, Erling S.: Prosjektarbeid. NKI-forlaget 1988

Berthelsen, Jens mfl.: Innføring i prosjektarbeid. Fag og

kultur 1987

Mathiassen, Olav mfl.: Prosjekt. EDB-forlaget 1988,

Miljøkofferten

Wray, David: Læring gjennom prosjektarbeid.

Gyldendal 1986

Osland, Einar: Håndbok i prosjektarbeid. Cappelen 1995

Kirkefjord, B. mfl.: Samspill. Trygg trafikk.

Hoel, Jan Kjell: Prosjektboka. NKI 1994

Brinchmann-Hansen, Åse: Prosjekt- og problembasert

læring. U-forlaget 1993

Metodiske veiledninger: Nasjonalt læremiddelsenter

Nettverk for miljølære: Nasjonalt læremiddelsenter