LIMIT-2000

Referat fra møte i Trondheim 7. januar 1999

Deltakere: Kjell Håland, HiA, Karl Johan Holmås, HiB, Trond R. Braadland, HiBu, Geir Ove Rosvold, HiST, Geir Maribu, HiST

Tema for møtet: Videre planlegging av felles innføringsfag for HSK-studier og valgfag med tanke på oppstart til høsten 1999.

Referent: Geir Maribu

Møtet var av typen arbeidsmøte der gruppa diskuterte opplegg og innhold i det felles introduksjonsfaget for HSK-studier. Flere temaer ble diskutert. Oppstillingen nedenfor oppsummerer diskusjonen og hva vi kom fram til i løpet av møtet.

Mål for faget

I tillegg til den "vanlige" målsettingen som hver enkelt institusjon har for fag av denne typen ble det på møtet presistert viktigheten av at studentene gjennom dette fagets innhold og dets aktiviteter skal lære seg samarbeid ved hjelp av nettbaserte samarbeidsverktøy fordi

• Dette trolig er framtidas arbeidsmåte innenfor projektarbeid
• Svært mye av opplæringen innenfor "livslang læring"-rammen kommer til å foregå nettbasert.

Organisering av faget

Faget kan tenkes å opptre forskjellige størrelser på de forskjellige skolene, både som 2-, 4- og 5-vekttallsfag. Derfor er det viktig med en fleksibel organisering der skolene kan organisere faget på forskjellige måter.

Denne fleksibiliteten vil også gjøre det enkelt for andre studier som trenger grunnopplæring i IT, f.eks helsefag og økonomifag, å ta dette faget som del av egen studieplan.

• Faget bygges opp ved hjelp av komponenter der hver komponent inneholder et gitt tema.
• I utgangspunktet tenkes disse komponentene som selvstendige enheter uavhengig av hverandre. Det kan tenkes at noen komponenter vil ha en avhengighet av hverandre. Dette må vi komme tilbake til når komponentene beskrives i mer detalj.
• Faget kan tilbys i flere varianter alt etter behov og tradisjon i de aktuelle studiene: 2-, 4- og 5-vekttall. Det kan også tenkes en variant der faget splittes i 2 fag med 2+2 vekttall. Oppbyggingen i komponenter gjør dette mulig.
• Hver komponent er av en slik størrelse at et 4-vekttallsfag inneholder 8 komponenter.

Denne organiseringen kan føre til at f.eks tekniske studier og helsefaglige studier kan velge litt forskjellig innhold i faget. Dette er både naturlig og ønskelig.

Det må antas at studier av typen HSK-studier innen "Drift av datasystemer" velger likt innhold, lik organisering og lik gjennomføring av faget for å stimulere til samarbeid både under planlegging og gjennomføring av faget.

Det forutsettes at "like studier" kjører faget i samme semester og etter samme opplegg slik at samarbeid over institusjonsgrensene kan foregår. Dette samarbeidet vil foregå på følgende områder:

• Lærerne på institusjonene samarbeider om lærestoffet både under utarbeidelse og kjøring av faget.
• Studentgrupper kan settes sammen på tvers av institusjonene
• Studenter og lærere bør oppfatte dette som et fag på tvers av institusjonene der både lærere og studenter ved alle deltakende institusjonene oppfattes som en stor gruppe som driver faget framover.

Pedagogisk metode

For de aller fleste studentene er dette et av de første fagene de følger ved en høgskole. Derfor bør en kanskje være litt forsiktig med hensyn på eksperimentering i opplegget. Men samtidig inneholder faget flere elementer som inviterer til mer spenstige metoder enn den vanlige brevmodellen basert på utlegg av leksjoner med jevne mellomrom og innsending av øvingsoppgaver.

På møtet ble flere metoder diskutert. Nedenfor gis en kort beskrivelse av to metoder som gir "spennet" i metodevalgene.

• Leksjonsbasert: Denne metoden går ut på ukentlig utlegging av lærestoff på Web enten som egenprodusert materiale eller henvisninger til lærebok. Hver leksjon inneholder en øving som må sendes inn til retting og godkjenning.
• Samarbeidslæring: Lærestoff og henvisninger som læreren disponerer legges ut ved oppstart. Lærer definerer et problem som skal løses. Dette problemet er et case, en virtuelt bedrift e.l. som kan være noe løselig definert. Caset skal bygges ut og oppstå etterhvert som det jobbes med det, selvsagt under veiledning av lærer. Opplegget er nå at studentene gjennom arbeidet med dette problemet skal kommer bort i svært mange av de temaene som inngår i faget. Studenten må sette seg inn i aktuelle tema, ta i bruk verktøy, bruke samarbeidsvektøy på nettet etc for å løse oppgaven.
  Læreren skal hele tiden opptre som veileder: peke på hva som er bra, gi råd om ting som mangler, andre ting som burde vurderes etc.
  Studentene må hele tiden "loggføre" sin aktivitet ved publisering av informasjon på nettet (arbeidsbok). Dette kan være agendaer for nettmøter, møtereferater, statusrapporter, hvilke funn som er gjort på nettet, og ikke minst loggføring av egen aktivitet (studier, selvopplæring i verktøy, produksjon av rapport, møter med andre på nettet etc).
  Studentgrupper settes sammen på tvers av institusjonsgrensene.

Gruppa var litt usikker på hvilken metode som skulle velges. Det endte opp med at begge burde utprøves ved at faget startes opp leksjonsbasert de 3-4 første ukene. Deretter kan samarbeidslæring prøves ut innen utvalgete komponenter ved at studentene må arbeide med lærestoffet på egen hånd i grupper, og via dette samarbeidet får bruk for personlig produktivitetsøkende verktøy av typen tekstbehandler, regneark og presentasjonsverktøy, men også samarbeidsverktøy på Internett av typen Web, e-post, diskusjonsgrupper og konferansesprogram.

Nærmere diskusjon og presisering av hva som menes med dette tas opp på kommende møter.

• Ressurssenter: Et annet viktig aspekt ved opplegget er at studentene følger faget via et ressurssenter som i dette tilfellet er høgskolene. Der har de tilgang på ressurser som PC-er og utstyr, veiledning fra kompetente fagpersoner og teknisk personell, muligheter gruppearbeid og kollokvier, etc. Dette gir oss en unik mulighet til å prøve ut foskjellige pedagogiske elementer som forutsetter teknologi og som forutsetter flere studenter på samme sted.

Faglig innhold

En rekke komponenter som kan tenkes å inngå i faget ble trukket fram. Nærmere definisjon og valg av innhold vil bli diskutert på neste møte.

De komponentene som ble trukket fram var:

• Bruk av samarbeidverktøy på nettet (Web, e-post, diskusjonsgrupper, chat)
• Teknologien bak nettverk og Internett
• Maskinvarekomponenter og tilkoblingsutstyr
• Datamaskinens virkemåte
• Grunnleggende bruk av datamaskinen (operativsystem, mapper, filer mm.)
• Enkel systemadministrasjon av PC-en (backup, installering av programvare og utstyr, konfigurering, optimalisering mm.)
• Verktøy for personlig produktivitet (tekstbehandling, regneark, presentasjoner)
• IT og organisasjonsutvikling (endringer i organisasjoner, virtuelle bedrifter)
• Studieteknikker - hvordan studere på Internett
• Systemutvikling, systemarbeid
• Datamodellering, databaser
• IT og samfunn - personvern, datalovgivning, datasikkereht, etikk
• IT-anvendelser
• Informasjonssøk - avanserte søk, vurdering av informasjon, kriterier for vurdering.
• Publisere informasjon på Web - HTML, HTML-editorer, FTP, design-kriterier, adgangskontroll, interaktive websider, klient/tjener

Komponenter som inngår i faget utvikles og kjøres av institusjonene i fellesskap.

Opplæring av lærere

Skolene har litt ulik erfaringen med nettbasert læring. Derfor kan det være aktuelt med noe opplæring.

• Hver institusjon kan melde på 2 deltakere på faget "Pedagogikk i åpen læring". Kursavgiften dekkes innenfor støttebeløpet fra SOFF. Ytterligere deltakere på faget må dekkes innenfor institusjonens egenandel.
• Dersom behov kan det være aktuelt med et praktisk orientert kurs i FU-metodikk etter at faget "Pedagikk i åpen læring" er ferdig. Nærmere avgjørelse på dette tas seinere.

Valgfagene

Disse ble ikke diskutert på dette møtet.

Temaer til neste møte

• Faglig innhold må presiseres nærmere.
• Videre må vi bestemme oss for hvordan  læringsmiljø skal utformes på nettet og på den enkelte institusjon for best mulig læring og beste mulig utnyttelse av ressursene.
• Involvere aktuelle lærere ved den enkelte institusjon som skal kjøre kurs
• I tillegg må valgfagene tas opp som tema på neste møte.

Trondheim 8.1.99, Geir Maribu