Sikker Interaktiv Ventelistedatabase

Om prosjektet

Målsettinger

Student-prosjekter

Organisering

Deltagere

Last ned filer

Linker

Interne sider

Hovedmål:

Å videreutvikle en fungerende demostrator på en "Interaktiv ventelistedatabase for pasienter som venter på tjenester ved norske sykehus"

Behov for et fremtidig helsenettsentrert ventelistedatabasesystem:

Dagens håndtering av ventelister ved norske sykehus er papirbasert og medfører mye unødvendig administrasjon, er tidkrevende, kostbart, og gir mangelfull informasjon tilbake til pasienten. Den nye helseregisterloven som erstatter journalforskriften åpner for at en elektronisk pasientjournal (EPJ) kan godtas som eneste dokumentasjonsmedium. I tillegg åpnes det for at sensitiv pasientrelatert informasjon kan utveksles elektronisk, noe som tidligere var ulovlig. Det er også et behov for bedre informasjon ut mot pasientene. Rettigheter som innsynsrett (pasienten må få innsyn i sine egne registrerte helsedata), fritt sykehusvalg (pasienten bør ha tilgang til oppdaterte ventelister, for evt. å kunne velge sykehus med kortest ventetid), ventelistegaranti og rett til helsehjelp gjør det ønskelig med en bedre kommunikasjon med potensielle pasienter. Dette både åpner og skaper et behov for en fullverdig elektronisk løsning med tilhørende informasjonssystem inkludert datakommunikasjon (meldingsutveksling) mellom aktører, lagring av data og loggføring av bruk (kommunikasjonslogg for å følger gangen til en henvisning i systemet).

Ventelistesystemet har 3 aktører involvert:

1. Pasienten
2. Henvisende lege (rekvirent)
3. Vurderingsansvarlig overlege (tjenestetilbyder)

Henvisende lege kan være primærlege/fastlege eller spesialist. Tjenestetilbyder er typisk et sykehus. I tillegg kommer ventelisteadministrator hos tjenestetilbyder, men denne adm. vil bli betydelig mindre i et fremtidig elektronisk system og kostnaden knyttet til denne reduseres.

Noen hovedpunkt i et fremtidig system:

1. Henvisningen settes i sentrum. Det er viktig for alle parter å kunne følge gangen til en henvisning gjennom systemet.
2. Kommunikasjonen mellom rekvirent og tjenestetilbyder er spesielt viktig, siden mye av kontakten mellom pasient og tjenestetilbyder går via rekvirent. F.eks. vil rekvirent kunne videreformidle purringer fra pasienter og sjekke/oppdatere datakvaliteten og gyldigheten i registrerte henvisninger for sine pasienter, f.eks. si fra om en pasient er død.
3. Informasjonen ut til pasient må bli bedre. Her må det finnes funksjonalitet slik at pasienten også selv kan følge sine egne henvisninger, evt. gjøre det mulig for pasienten selv å rette opp feil i sine egne helsedata, å si fra om ønsket tidspunkt for konsultasjon, få melding om innkallelse raskt m.m.

Et absolutt krav for at et fremtidig system skal kunne realiseres i praksis er at nødvendige sikkerhetsaspekter innfris. Systemet må følge gjeldene lover for håndtering av sensitive pasientdata og tilfredsstille personvern. Sikkerhetsaspekter er også avgjørende for at systemet skal bli akseptert som et godt og velrenommert alternativ til dagens system – systemet må vinne ‘public accept’ både i samfunnet generelt (hos potensielle pasienter, dvs. hele den norske befolkning) og hos brukerne i helsetjenesten. Datateknisk kommer også krav om oppetid (tilgang til systemet), aksesstid og sikring mot tap av data (data må lagres på en sikker måte og sletting av data må ikke forekomme).